Essey – IKTrommet
Bruk av digitale verktøy i læringsarbeid
Essey – Geir Sigurd Handegård Juni 2013
Foto: Privat
Innleiing
Dette essayet er berekna for personar som er spesielt interessert i læring i skulesamanheng, spesielt med bruk av digitale verktøy i læringsaktivitetar.
Bruk av digitale verktøy har sidan innføring av kunnskapsløftet (K06) blitt integrert i alle fag som den femte grunnleggande ferdigheita. Dette i saman med lese, skrive, munnlege ferdigheiter og rekne. Lærarar brukar PC mykje i form av for og etterarbeid via digital læringsplattform (LMS) og dokumentasjon (Krumsvik, 2011). Bruk av digitale verktøy i utdanninga har dei siste åra endra seg enormt og det vil det fortsatt gjera i åra som kjem. Å skrive innafor temaet er nyttig for å reflektera om bruken av digitale verktøy i undervisninga, stoppe tida litt no våren 2013. Digitale verktøy kan konkretiserast som PC med programvarer tilkopla internett, mobiltelefon, smartmobil/nettbrett og digitalt foto/videokamera. Eg vil ta utgangspunkt i eigne erfaringar med bruken av digitale verktøy med kunnskapsstigen, læringspyramiden og digitale mapper.
For å få oversikt over digitale verktøy, Informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) i læringsarbeid er det eige kapittel om digital kompetanse.
Eg vil òg formidla kva nyare hjerneforsking har funne ut i samband med læring og betydinga av indre motivasjon.
Eg vil med eigen subjektivitet referera etter boka til West, Darrell MM. (2012) Digital Schools: How Technology Can Transform Education: Brookings Institution Press. I avsluttande kapittelet, framtidas digitale skule. Dette for å sjå kva amerikansk forsking har funne læringsfremjande med bruk av digital teknologi, behovet for endring og utvikling av digital kompetanse.
Ein kan definera læring som varig endring av åtferd med ferdigheit etter gjennomgåing av ny kunnskap. (Bø, Helle, & Bø, 2008) Den læringsteorien som ein kanskje nyttar mest innafor tilrettelegging av undervisning for kvar einskild elev er «Vygotsky sin sosiokulturelle læringsteori». Den næraste utviklingssona står sentralt her. Den som lærer vil klara ei viss yttergrense utan hjelp. Ved meir kunnskap og læring vil utviklingssona utvidast (Imsen, 2005, 2006).
Eigne erfaringar med læring og digitale verktøy
Kunnskapsstige «læringstrappa»
”Simsons psykomotoriske taksonomi”(Repstad & Tallaksen, 2006)
I eigen undervisning innafor temaet, teikning manuell og digital, bruker ein «læringstrappa» for å differensiere undervisninga. I byrjinga av timen viser ein kor langt ein er komen og vegen vidare. I samtalar med elevane gjev dei utrykk for å bli motivert for læringsaktiviteten. Dersom neste grad er for vanskeleg får eleven ny oppgåve på det nivået han meistrar, før han prøver seg på neste nivå. Som lærar har resultatet blitt at fleire elevar «vert løfta» opp mot grad3.
Læringspyramiden (Henta frå David og Roger Johnson) (Repstad & Tallaksen, 2006)
I læringsaktiviteten i teikning, der ein brukar «læringstrappa», tek ein omsyn til læringspyramiden. Elevane skal få vera mest mogeleg aktive i eigne øvingar. Når eleven er trygg på seg sjølv, vil eleven støtta og undervisa andre elevar som gir nær 90% læringsutbytte. (Repstad & Tallaksen, 2006; West, 2012).
Innafor undervisning i teikning med digitale verktøy på PC, demonstrerer eg som lærar overfor elevane, støttar elevar som treng det undervegs. Nyleg hadde eg undervisning der ein faglærar, som ikkje har bruka teikneprogrammet på PC før var med i timen. Elevane var meir trygge og var svært hjelpsame overfor læraren sin. Det var ei fryd å observera, som sosial læringsaktivitet. Dersom eleven vil øva meir heime vil eleven finna læringsresursar på YouTube lenka frå it`s learning, digital læringsplattform. Dette bidreg til at eleven kan få repetert demonstrasjonen audiovisuelt. Å lesa seg til bruken av eit avansert teikneprogram på PC ser ein som mindre tenleg, enn audiovisuelt og demonstrasjonar.
Digitale mapper
Elevane kan overfor lærar visa kva han har lært via mapper (Repstad & Tallaksen, 2006). Ved bruk av digitale verktøy er dette enklare enn tidlegare og utviklar seg til stadigheit. Det kan brukast mapper via læringsplattforma eller «skylagring» som Google disk, Windows live med Ms OneNote eller dropbox. Nye datafiler blir automatisk synkronisert via internett som er passordsikra med trygg kryptering (https). Lagringa blir saumlaust overført via internett til ein lagrings-server (harddisk) i eitt eller anna land. Lærar og elev kan dela på mappene og eleven får dokumentert at han har produsert pålagde oppgåver.
Google disk kan enkelt brukast for felles samskriving av dokumenter der elevar eller lærar jobbar på same dokument. Det er gode sosiale læringsprosessar med samarbeids skriving med grupper i klasserommet eller elevar frå andre land (Repstad & Tallaksen, 2006; West, 2012). Delte filer kan gi eit tettare band i mellom lærar og eleven i læringsarbeidet. Det blir enklare for lærar å gi tilbakemeldingar for å auka eleven sin læringsprogresjon. Om eleven sin PC sluttar å fungera, er det bare å starta ei anna maskin, finna «skytenesta», synkronisera og eleven finn alle datafiler igjen. Etter mitt syn imponerande. Kanskje det blir heilt naturleg med ekstern lagring i «skya» i framtida?
Eleven brukar mest skriveprosessverktøy med tekst, Microsoft Word er her mykje brukt. Dette for innlevering av svar på oppgåver i enkeltfaga. Fordelen med digitale tekstar er at dei kan sendast digitalt via læringsplattforma, e-post delte digitale mapper mm.
For lærar er det enklare å retta og vurdera digitale tekstar. Dette ved å merka teksten og gi konstruktive tilbakemeldingar på same dokument og returnera det til eleven (Repstad & Tallaksen, 2006). Handskrift kan vera vanskelegare å lesa og tolka for læraren. Eleven kan presentera ulike tema overfor klassen eller lærar, her kan Microsoft PowerPoint (PP) vera aktuelt.
Bruk av digitale forteljingar med digitale bilter som kjem i intervall kan og brukast, eg har sjølv nytta MS Photostory til dette. Her kan det leggast inn eigen tekst og tale for kvart bilete. Eg kan zooma inn på detaljar i redigering om ein ynskjer. Det kan og settast inn musikk under føresetnad at åndsverklova med opphavsrett vert følgd. Forteljinga blir presentert som ein video når den er ferdig. Resultatet av presentasjonen blir profesjonell og flott dersom ein legg litt arbeid i den. Er eleven aktiv og meistrar dei digitale verktøya, er det grunnlag for stor grad av læring. Elevar med lese og skrivevanskar har kome betre ut med bruk av MS Photostory (West, 2012).
Det er slik at internett har ein enorm kunnskapsdatabase som kan brukast for å finna informasjon. Dette må øvast på og lærar bør styre eleven til dei mest aktuelle sidene med nettpeikarar (Repstad & Tallaksen, 2006).
Digital kompetanse
Noreg er i ei særstilling med teknologirike klasserom i skule og læringsaktivitetar. Dei fleste skular i dag har breiband med stor hastigheit tilknytt verdsveven og internett. Då kan elev og lærar henta læringsresursar på internett som tekst, video, animasjonar og visualisering av læringsaktivitetane. Stoffet som skal lærast blir meir konkret med t.d. visualisering. Læringsresursar på internett kan enkelt haldast oppdatert i forhold til lærebøker (Krumsvik, 2007).
For å kunna systematisera læring med digitale verktøy vil ein konkretisera digital kompetanse for elev og lærar.
Læraren sin digitale kompetansemodell (Krumsvik, 2011)
Nivå1 Basale digital kompetanse med Adaptasjon som tilvenning av langvarige påverknader (Bø, Helle, & Bø, 2008). Dette er rekna som enkle grunnleggande ferdigheiter som: bruk av læringsplattform, lagring, opning av dokument, laste ned, søke etter informasjon og kommunisere elektronisk.
I dag inngår sikker lagring, bacup, skylagring med synkroisering som Dropbox, Skydrive, Google disk med samskriving og deling av mapper. Ein har presentasjons, skriveverktøy i Ms Officepakken og noteringsverktøy som OneNote, Evernote og tankekart program. I tillegg inngår grunnleggande kjennskap til digital danning (dømmekraft) med kjeldekritikk, nettvett, personvern, reglar og normer (Erstad, 2010; Krumsvik, 2007, 2011; West, 2012).
Nivå 2 Didaktisk IKT kompetanse med Appropiering ved å kunne anvende verktøya i fag og læringsaktivitetar ut over teknisk bruk. Læraren brukar digitale verktøy saumlaust pedagogisk og didaktisk i faga som skal lærast. Læraren brukar læreboka der den har styrke og digitale nettresursar for konkretisering og visualisering. Eleven bygger opp sine digitale ferdigheiter gjennom fagleg aktivitet (Krumsvik, 2007, 2011).
Nivå 3 Digitale læringsstrategiar med Innovasjon der læraren etter lang erfaring med digitale verktøy i undervisninga er kreativ og prøver ut nye metodar med bruk av digitale verktøy. Læraren utnyttar elevane sin basale kompetanse og let elevane utvikla fortolkings- kompetanse i faga. Læraren strukturerer undervisninga tydeleg med stegvis progresjon, tilpassar elevens mestringsnivå gjennom strukturert læringstrykk, hyppige faglege tilbakemeldingar og framovermeldingar. Lærar freistar å laga innhaldet så spennande og interessant at elevens sin motivasjon blir trigga til høg elevaktivitet og læring. På dette nivået må læraren legge opp til at elevane fagleg kan finne fram på internett innafor det multimodale, interaktive og hypertekstuelle område på eiga hand (Krumsvik, 2011).
Nivå 4 I digital danning, dømmekraft må læraren vera ein rollemodell overfor elevane med kjeldekritikk, nettvett, personvern, reglar og normer. Begrepet digital danning er begrensa brukt i litteratur, men eg vil sitera i frå Lars Løvlie:
«Teknokulturell danning er for-søk på å beskrive danning i et postmoderne, teknologisk samfunn. Når internett og verdsveven tas med i beskrivelsen, er dette samfunnet bare ti år gammelt. Å snakke om danning i dette ultrakorte perspektivet er risikabelt – og spennende. Risikabelt fordi teleteknologiens faktiske omforming av skole og samfunn er like avhengig av tradisjoner som av teknologiske nyvinninger. Spennende fordi teknologiene gir bud om helt nye måter å tenke pedagogikk på» (Krumsvik, 2011: 45; Løvlie, 2003: 347)
Det er tydeleg at Lars Løvlie er inne på sentrale aspekt når ein vert oppmoda til å tenkja nytt innafor pedagogikk og teknologi. For å gi elevane tilstrekkeleg med digital danning (dømmekraft) er det naudsynt med fleire samtalar rundt etikken (Krumsvik, 2011; West, 2012).
Ein lyt prøva å gjera elevane bevisste på at støytande kommentarar på verdsveven gjennom sosiale medium eller blogg og at det går ut over den som har ytra seg med konsekvensar. Det er svært enkelt å utføra digital mobbing som ein «spøk», men å reparera skadane for den som blir utsett for digital mobbing er vanskelegare. Å sletta tekst eller bilete som ikkje er eigna på internett kan ta tid og teksten eller bileta kan dukka opp igjen fleire gonger. Då er det betre å bruka tid på førebygging gjennom å øva på etikk og digital danning. Føresette bør òg engasjera seg og følgja med borna sine innafor digital danning (Krumsvik, 2007, 2011.) Her kan ein eksempelvis bruka gratis bok og nettresursar som www.dubestemmer.no i faga norsk eller samfunnsfag.
For at elevane skal få den digitale kompetansen som ligg i læreplanen, Kunnskapsløftet (K06), må læraren som underviser ha høg fagleg og digital kompetanse. I ein stor organisasjon som skulesystemet i Noreg, tek dette tid å implementera. Det har vore fokus på at skulen blir fylt med IKT utstyr som PCar. Politiske myndigheiter rekna med at kompetanse i form av pedagogisk bruk av IKT kom av seg sjølv. Skuleeigar og lærar kan dermed bli pessimistar i samband med innføringa av IKT i skulen. Læraren koplar straum på PCen , brukar den lite i elevundervisning og beheld dermed tradisjonelle undervisnings metodar som lærebøker. Rollene må bytast om, dette med at skuleleiing og den einskilde lærar blir drivkreftene i utviklinga av pedagogisk digital kompetanse i skulen. I tillegg er viktig at lærarutdanninga har relevante fagplanar som stettar den framtidige lærar sine behov innafor pedagogikk og didaktikk med bruk av digitale verktøy. (Krumsvik, 2007).
Rune Krumsvik har ut i frå si forsking desse forslaga på å auka læraren sin digitale kompetanse.
- Kollegabasert tilbakemelding med refleksjonar over bruk av IKT i kvardagen.
- Via læringsplattform får lærar tilbakemelding frå elevane etter utprøving av IKT i undervisninga. Kva fungerte og kva kan bli betre?
- Videoopptak av eiga undervisning med digitale verktøy som reflekterast over.
- IKT drypp på 20 til 30 minutt kvar veke med gode tips på gode digitale eksempel.
(Krumsvik, 2011)
Rune Krumsvik har fyljande forslag til planlegging og organisering med bruk av digitale verktøy.
- Organisering av aktivitetar og læring
- Synleg leiing: Tydeleg klasseleiing, gjev betre elevlæring.
- Detaljert planlegging: Høg struktur med fokus på læringsaktivitet gjev betre elevlæring
- Klare undervisningsmål: Detaljere mål for timen og emnet gjev betre elevlæring
- Elevstøttande leiing: Får eleven velja aktivitetar og få ta ansvar, aukar elevlæringa.
(Krumsvik, 2011: 63)
At eleven finn presentasjonar og tema på læringsplattforma, før undervisninga startar er viktig for eleven si førebuing til undervisning. Kunnskapstestar på læringsplattforma er læringsfremjande for eleven (Krumsvik, 2011). Eg brukar test 2.0 på læringsplattforma It`s learning, elevane likar vurderingsforma og det er ein god læringsaktivitet.
Hjerneforsking og læring
Torkel Klingenberg (2012) har utgitt bok med tittelen «slik lærer hjernen». Ei inspirerande og lettlest bok som går innom lærevanskar, konsentrasjonsvanskar, ADHD, lese og skrivevanskar og dysleksi. Det er ynskjeleg å dra forskinga inn i pedagogisk planlegging, for å sjå kva ein bør gjera for at alle skal læra best mogeleg ut i frå elevens føresetnad . Dette er no mogeleg sidan den digitale teknologiske utviklinga har gitt opning på forsking med læring og skanning av hjernen i spesielle læringssituasjonar (Klingberg & Nygaard, 2012). Ein sjølv har undervist elevar med vanskar som omtala over. Inga undervisning er så krevjande for ein lærar som å kunna formidla læring til elevar med vanskar. Å gi dei konkrete oppgåver som dei mestrar samtidig som dei får læringsutbytte til å kunna bestå læreplanen i faget. Denne erfaringa har utvikla meg som lærar til å sikra at elevar med vanskar blir teke spesielt hand om. Elevar som ein reknar som flinke og resurssterke klarar som oftast temaet ein skal gjennomgå på ein god måte uansett undervisningsmetode. Sjølvsagt tilpassar eg undervisninga for flinke elevar òg.
Langtidsminne hugsar kvar ein bur, kva dag og år ein er i. Faktakunnskap som ein har lært og personlige livserfaringar som formar ein som person. Manglande langtidshukommelse skapar store vanskar for skulegang og kvardagen for den det gjeld. For at ny kunnskap skal lagrast i langtidminnet, må det repiterast gjevnleg 2 til 3 gonger på ei veke. (Klingberg & Nygaard, 2012)
Det viser seg at elevar med ADHD, lese skrivevanskar, sliter med dårleg arbeidsminne. Eleven viser det ofte gjennom konsentrasjonsvanskar og at han ikkje får med seg innhaldet i ein tekst fordi deler av teksten fell bort. For å bedra på dette må undervisninga leggast til rette, der ein reduserer kravet om bruk av arbeidsminnet. Blir ein som liten utsatt for kontinuerleg stress, vil dette kunna medføra redusert utvikling av arbeidsminnet med dei vanskane det medfører. Stress kan vera sosial isolering eller mangelfull stimulert omsorg i oppveksten (Klingberg & Nygaard, 2012).
Eigne treningsprogram på merksemd, innlæring og impulskontroll, har gitt forbetringar av arbeidsminnet for enkelte. Treningsprogrammet er webbasert og når eleven har fått trena opp arbeidsminnet, vil det stå ved lag. Dei som får effekt av treningsprogrammet får reduserte behov for ekstra støtte i undervisninga. For å få effekt av trening av arbeidsminnet, må eleven vera strekt motivert med indre motivasjon. (Klingberg & Nygaard, 2012). Du kan finna meir om treningsprogrammet arbeidsminnet her: http://www.pearsonassessment.no/no/Hjem/ (01.06.2013).
Indre Motivasjon
Motivasjon er eit sentralt tema innafor undervisning, læring og utdanning. Er ein elev umotivert, av ulike årsakar, er grunnlaget for læring minimalt. Får eleven fylja mål med eigen tilfredsstilling kan han bli motivert. Det er ibuande tendensar i folk sin natur å handle i ei retning med psykologisk differensiering, integrering i forhold til deira kapasitetar, verdifulle prosessar og sosial tilhøring. Elevar vil gjera det som er interessant og viktig i forhold til tidlegare erfaringar (interessant motivasjon). Derfor lyt læraren prøva å finna elevens sterke sider og styrka dei sterke sidene innafor fagområdets læreplan i trygge sosiale omgjevnader på skulen. Dette vil kunna gi eleven kjensle av mestring. Indre motivasjon kan vera å føla seg kompetent og engasjert med oppgåver som eleven finn spennande, interessante òg som i sin tur fremmar vekst og utvikling. Indre motivasjon har i studiar blitt bekrefta påverka til betre yting og læring. Det er viktig for lærar å positivt anerkjenna elevar som er i læringsaktivitet. Dette skapar tillit mellom elev og lærar. Godtgjersle har vist reduksjon av kreativitet blant elevar. Truslar er med på å redusere indre motivasjon, kreativitet og problemløysing. Støtte og oppmuntring i forhold til kontroll i forbinding med positive læringsresultat gir auka indre motivasjon, sjølvtillit, tilfredsheit og trivnad. Er eleven sikker og trygg i sine omgjevnader, med ein lærar som viser varme og omsorg, vil indre motivasjon kunna blomstra. Dette fordi eleven føler sosial personleg tilhøyring med lærar, som om dei er i familie eller slektskap. Dersom elevar får tilfredstilla alle sine grunnleggande psykologiske behov samt indre motivasjon i positiv atmosfere og relasjonar. Kan dei utvikla høgare kvalitet på adferd og auka psykisk balanse. Dette vil igjen gi positiv helseeffekt, mentalt og fysisk (Deci & Ryan, 2000; Imsen, 2005).
Framtidas digitale skule
I første kapittel i boka til Darrel M. West (2013) Digital scoools, referer han frå John Dewey:“if we teach today’s students as we taught yesterday’s, we rob them of tomorrow.” (West, 2012: 1)
Dette utsegnet kom for nær hundre å sidan, lenge før mikroprosessoren og den «digitale revolusjon» med internett, digitale nettstader, digitale lærebøker, interaktive spel, sosiale medium og dataprogrammering. Elevar med ulike lærevanskar har i gjennom fleire forskingsresultat vist stort læringsutbytte med bruk av digitale verktøy. Dette gjennom individuelle digitale tilpassingar i form av spesialundervisning eller tilpassa undervisning. Eleven si mestring og engasjement har grunnlag for å auka og læraren får anledning til vera meir ein rettleiar i undervisninga. Individelle instruksjonsvideoar og interaktive animasjonar kan overvaka og spora framgang mot mål og gi periodisk tilbakemelding til føresette og lærar (West, 2012).
Apples iPad nettbrett, har applikasjonar som viser positive læringseffektar. Elevar med autisme får naudsynt hjelpemiddel i kvardagen. Dette med bilde og lyd på felles daglege husholdnings-artiklar. Skal eleven ha mjølk, kan han trykke på biletet på nettbrettet og den leser opp teksten. Det er applikasjonar for iPad innafor soslystemet, periodiske system og kroppen (anatomi). Der ein kan forflytta seg visuelt, zoome og ein kan laga konkrete visualiserande «kart» (West, 2012).
Med bruk av datastyrt instruksjon fekk minoritetsspråkelege eller sjenerte elevar betydelege forbetringar i å læra seg eit nytt språk (engelsk). Det er fleire leverandørar som tilbyr datastyrt instruksjon, som eksempel http://www.wordsift.com/ . Bruk av programmet gav imponerande resultat innafor ordforråd og lesing av engelsk i forhold til «papirbasert» undervisning (West, 2012).
Spel (gaming) har auka i popularitet kolossalt dei siste åra og er blitt eit av dei største formane for underhaldning i blant ungdommar. US Army brukar videospel for å læra opp etterretningsoffiserar med å simulera terror kapring av eit tankskip i New York Harbor. Dette med trening på effektivitet, engasjement, samarbeid, merksamheit, toleranse, strategiar, problemløysing, stress og suksess. Videospel kan vera effektive læringsresursar som er morosame for brukarane, dei blir pressa for neste nivå, for å få betre resultantar. Spel kan hjelpe elevar med å utvida sin kunnskap på ein ny måte. Heile 86% av elevane ville heller læra frå eit spel enn gjennom ei lærebok. Det finns spel som under rette omstende, gir potensiale til å skapa større empati, med toleranse og forståing av andre og kritisk kunna reflektera over makt og ansvar i rollane våre (West, 2012).
Sosiale medium, Wiki og blogg har dei siste åra blitt ein revolusjon i den offentlege kommunikasjonen. Blogg har demokratisert informasjonsflyten verda over. Ved hjelp av blogg eller Wiki, kan elevane læra global empati og kommunisera med menneske over heile verda. Med tenestene, kan den som har nett-tilgang vera ein «journalist» med tekst, foto eller video, utan spesiell opplæring. Her kan ein ytra innafor etiske retningslinjer, i eigne saker eller på det andre har skrevet. Der undervisninga var lagt opp med strukturert læring, med bruk av blogg og twittring (twitter), viste betring innafor skriveferdigheit, refleksjon, kritisk tenking, og samarbeid. Framtidige elevar må kunna bruka ulike digitale kommunikasjonsformer som: Blogg, wiki, sosiale medium, fildeling, lyd, video, videokonferanse som skype og micro-blogging som twitter (West, 2012).
Avslutningsvis tek ein oppsummering på det som skal til for å kunna gi god læring med digitale verktøy for elevane. Det er fleire forskingsresultat som viser at lærarar har behov for å auka sin digitale kompetanse, den siste SMIL: Krumsvik (2013). Har læraren høg didaktisk og pedagogisk kompetanse med IKT, vil eleven få grunnlag for auka læringsutbytte og risikoen for at elevar nyttar utanomfagleg aktivitet som t.d. Facebook i timen kan bli redusert. Nyutdanna lærarar treng difor godt dokumentert pedagogisk IKT-opplæring i universitets og høgskuleutdanninga. I tillegg trengs det etterutdanning regelmessig, for å halda tritt med den digitale utviklinga (Krumsvik, 2011, 2013; West, 2012).
Kanskje lærarar frå praksisfeltet, grunnskule og vidaregåande med høg pedagogisk digital kompetanse, kan støtta universitet og høgskular med denne opplæringa? Lærar som har høg kreativ IKT-kompetanse kan dela bruken sin til lærarstudentar og andre lærarar. At ein kjem ut i frå ei lærarutdanning med høg IKT kompetanse, som er dokumentert med eksamen og studiepoeng er ei føremon.
www.twitter.com som sosial teneste, gir meg som lærar nye impulsar, kjennskap og kunnskap. I den raske digitale utviklinga får ein dagleg 1-3 nyttige tips som ein kan dela, kommentera med andre eller ta i bruk sjølv. Dette innafor følgjarane eg har: politikarar, departement, læringsresursar og andre lærarar med interesse innafor, #læring eller #digitalkompetanse. Eg vil anbefala andre til å prøva twitter og følga andre twittrarar på eige interesseområde.
Det hadde vore spennande med forsking og utvikling innafor fleire forskarfelt samstundes. Dette med hjerneforsking, IT-programmering, pedagogiske og didaktiske erfaringar med bruk av digitale verktøy. Dei i saman kunne utvikla digital pedagogisk programvare, som spel og animasjonar med fokus på læring. http://www.kikora.no og http://www.dragonboxapp.com/ er eksempel i Noreg på gode interaktive resursar i matematikk og det er ynskjeleg med fleire tilsvarande resursar i andre fag, som språkfaga.
Høyrde på radioen for nokre månader sidan intervju av kompetent IT person. Han fekk spørsmål om kva ein kan forventa innafor utvikling av datamaskin og IKT i framtida? Svar: «Det er ikkje råd å svare på, fordi skjermen står i vegen»!
Litteraturliste
Bø, I., Helle, L., & Bø, I. (2008). Pedagogisk ordbok: praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi. Oslo: Universitetsforl.
Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000). The» what» and» why» of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behavior. Psychological inquiry, 11(4), 227-268
Greeno, J., Collins, A., & Resnick, L. (1996). Cognition and learning.
Illeris, K., & Nordgård, Y. (2012). Læring. Oslo: Gyldendal akademisk.
Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.
Imsen, G. (2006). Elevens verden: indføring i pædagogisk psykologi. København: Gyldendal.
Klingberg, T., & Nygaard, L. (2012). Slik lærer hjernen: hvordan barn husker og lærer. Oslo: Pax.
Krumsvik, R. J. (2011). Den digitale lærar: digital kompetanse i praksis. Oslo: Pedlex norsk skoleinformasjon.
Krumsvik, R. J. (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforl.
Krumsvik, R mfl. (2013) SMIL: Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte, Forskingsrapport.
http://www.ks.no/tema/Skole-og-oppvekst/Skole/Videregaende-opplaring/FoU-Sammenhengen-mellom-IKT-bruk-og-laringsutbytte/ (24.05.2013) Løvlie, Lars. (2003). Teknokulturell danning (pp. s. 347-371). Oslo: Pax. Repstad, K., & Tallaksen, I. M. (2006). Variert undervisning – mer læring: lærerens metodebok. Bergen: Fagbokforl. West, Darrell MM. (2012). Digital Schools: How Technology Can Transform Education: Brookings Institution Press.
http://www.pearsonassessment.no/no/Hjem/ (01.06.2013)
http://www.wordsift.com/ (01.06.2013)